En liste for boklikeren

Etter å ha vunnet ”mørke ringer under øynene-prisen” i kveld, fant jeg ut at jeg trengte en liten pause fra pensumlesingen. Det er bare litt over en uke til neste eksamen, og foreløpig føler jeg ikke at jeg ligger godt an. Krysser fingrene for at dette endrer seg så fort som mulig.

Da jeg var yngre og det var populært med Piczo-sider, husker jeg det var om å gjøre å ha et kult navn i nettadressen. Det skulle gjerne være noe sånt som: ”krissy-blonde-xxx-95”. Min adresse var: ”www.boklikeren.piczo.com”. Ikke rart folk kalte meg nerd.

Uansett, her er en liste med bokspørsmål som jeg fant her: http://bokmerker.org/leserprofil-linn/

  1. Hvilken bok leste du sist?

Hvis vi ser bort fra pensumbøker, var det ”Vareopptelling” av Erlend Loe. Absurd humor. Likte den veldig godt!

  1. Hvilken bok skal du begynne på nå?

Etter eksamenene, har jeg lyst til å lese ”Furuset” av Linn Strømsborg. Begynte egentlig på den tidligere i høst, men klarte ikke lese den med god samvittighet siden det var mye annet jeg heller burde lese. Ser frem til å ha ferie og lese den i fred og ro.

  1. Er det mest mannlige eller kvinnelige forfattere i bokhyllen din?

Flest mannlige forfattere, men jeg ser det er en del kvinnelige også, for eksempel Karen Blixen og Tove Jansson.

  1. Teller du alltid hvor mange sider du har igjen av en bok, eller tenker «nå har jeg kommet en fjerdedel/halvparten» eller lignende?

Mest det siste. Det er vel et dårlig tegn hvis man stadig må telle hvor mange sider man har igjen.

  1. Hvordan velger du hvilke bøker du vil lese? (For eksempel omslag, tips fra venner, anmeldelser, topplister, blogger osv)

Tips fra pappa/tante Jorunn/venner med lignende boksmak. Neste semester skal jeg ta 20 studiepoeng i nordisk litteratur, så da skal jeg lese mange klassikere (gleder meg!). Ellers leser jeg av og til bøker som det har vært mye snakk om, men da blir jeg ofte skuffet. ”The Fault In Our Stars”, for eksempel. Så sjukt oppskrytt.

  1. Når er en bok for lang?

Når den er kjedelig. Lengden har ikke så mye å si hvis boken er bra. Husker da jeg leste ”Harry Potter og Føniksordenen” på slutten av barneskolen og tenkte 876 sider var altfor lite.

  1. Leser du like gjerne på engelsk (hvis det er originalspråket) som på norsk?

Ja, så lenge språket ikke er veldig vanskelig. Ordforrådet mitt i engelsk er ikke så bra, så hvis jeg må slå opp vanskelige ord hele tiden blir jeg utålmodig.

  1. Hvilken bok var den siste du bare måtte overtale ALLE vennene dine til å lese?

Jeg anbefaler ikke en bok til ALLE vennene mine, bare til de jeg tror vil like den. Husker ikke hvem det var, men jeg anbefalte ”Buzz Aldrin – Hvor ble det av deg i alt mylderet” av Johan Harstad til en eller annen for en stund siden.

  1. Kan du slutte å lese en bok hvis den er kjedelig? I så fall – når gir du opp?

Ja, livet er for kort til å lese dårlige bøker. Pleier å prøve å holde ut 50 sider, i alle fall.

  1. Hvilken sjanger er overrepresentert i bokhyllen din – og hvilken finnes ikke?

Det er mye romaner fra diverse sjangre. Science fiction-bøker finnes ikke i min hylle.

Statoilkonsert og mystisk kvelds

Jeg er jammen heldig som har en morfar som blir invitert til all slags og velger å ta meg med. På mandag var vi på Statoilkonsert på Det Norske Teatret. Jeg hadde det ganske travelt da jeg kom hjem fra UiO litt tidligere. Spiste noe raskt og kastet på meg noen litt finere klær. Da jeg satt på trikken så jeg at jeg hadde glemt å ta på fine sko. Røde Converse hadde jeg på. Jeg var den eneste på arrangementet som ikke hadde på seg svarte pensko.

Før konserten begynte fikk vi utdelt sjampanje. Vi pratet litt med folk som var veldig skeptiske til studiet mitt. Jeg får vel bare venne meg til det.

Konserten var den mest varierte jeg har vært på. Det var mange talentshow-artister. Konserten startet med hun 8-åringen som vant Norske Talenter. Årets og fjorårets vinner av ”Stjernekamp” hadde noen låter. De tre mennene som var i The Voice-finalen (utenom vinneren) framførte en veldig fin versjon av ”Something” av The Beatles. Men så var det helt andre ting også. De Derre fremførte hele tre sanger. Folk var helt over seg da ”Rumba med Gunn” ble spilt, men jeg skjønner ikke helt greia. Det var også et band fra Nord-Norge som jeg har aldri har hørt om. Litt senere var det Aurora Aksnes som var veldig bra! Deretter var det litt klassisk også. To unge gutter i 12-13-årsalderen spilte helt sjukt bra! Da folk begynte å klappe i ”takt” skulte han ene stygt på publikum. Folk må lære seg å ikke klappe med på klassiske stykker… Pianisten Håvard Gimse kompet det unge talentet Eivind Holtsmark Ringstad som spiller bratsj. Det var han som fikk Statoilstipendet på 1 million kroner! I sommer var jeg på konsert med Leif Ove Andsnes og unge talenter. Da var Eivind Holtsmark Ringstad en av dem. Etter konserten snakket jeg med flere som sa de aldri hadde hørt om vinneren før. Jeg bare: ”Har vært på konsert med ham og Leif Ove Andsnes, jeg.” ”JaVEL, ja.” sa de. Hehe.

Hele konserten ble avsluttet med solister fra Operaen som sang en medley av klassiske stykker og svisker, og medleyen ble avsluttet med ”You raise me up” og et helt gospelkor som kom inn på scenen. Folk satt og gråt og alle reiste seg i begeistring. Jeg syntes det ble litt vel pompøst og voldsomt, men det passet liksom ikke helt å gi uttrykk for dét.

Konserten hadde en pause midtveis, og da var det vinservering. Etter konserten var det mer vin og matservering. Morfar mente det var veldig enkel servering i forhold til serveringen i fjor, men jeg som dagen før hadde spist Toro-suppe til kvelds, klaget ikke.

Processed with VSCOcam with f2 preset

Ok, jeg vet noe av det er fisk, kaviar, kjeks og kamskjell, men ellers har jeg ikke peiling på hva jeg spiste. Jeg har ikke bilde av desserten, men der har jeg uansett virkelig ikke peiling. Det var blant annet en slags liten firkantet kake med frukt, krydder og noe rart på toppen (etter én bit pakket jeg det inn i servietten og kastet den… Ikke si det til noen).

Morfar kjente sånn ca. alle som var der, så jeg pratet med ganske mange i løpet av kvelden. Jeg hilste blant annet på Kåre Willoch, som var veldig hyggelig. Etter en liten stund ble morfar omringet av masse mennesker, så da ble jeg stående litt alene. Da kom to personer bort til meg og pratet ivrig. Hun ene var Elisabeth Berge, departetmentsråd i Olje- og energidepartementet. Han andre var Tore Holm, styreleder i Enova. Ja, jeg er stolt over at jeg klarte å huske alt dette. De var i alle fall veldig hyggelige!

Siden jeg skulle opp halv seks neste morgen for å ta flyet til Haugesund, takket jeg og morfar for oss etter hvert. Morfar insisterte på at vi skulle ta taxi hjem. Jeg bor jo rett med en kirkegård, og der er det ikke noe belysning. Mellom kirkegården og kirken er det lett å snu bilen, så jeg sa at taxisjåføren kunne slippe meg av der.

”Hva?! Do bor på kirkegården?? Det er jo ikke lys her en gang!”

”Nei, nei, jeg bor rett der borte.”

”Do tolle med meg.”

”Nei, se. Jeg bor i kjelleren til det huset der borte.”

”Seriøst? Jeg vet ikke hva jeg skal tro. Dette er det rareste.”

”Det er vel det. Ha det!”

Her kommer et innlegg om feminisme

Det er stadig vekk debatter, avisartikler, blogginnlegg og radioprogram som handler om dette temaet, så jeg har fått med meg at mange føler det er for mye snakk om det. MEN, det er jo fordi det er et veldig viktig tema, så hvis noen er interesserte, er det bare å lese videre for å se hva jeg tenker om dette her.

”Feminisme” er et ord jeg lenge var skeptisk til. Hver gang jeg hørte ordet før, så jeg for meg sinte damer i demonstrasjonstog med hårete armhuler og knyttnevene i været. Dette bildet ble jeg litt skremt av og jeg utsatte lenge å forholde meg til det.

Men de siste årene har jeg interessert meg mer og mer for feminisme. Jeg har blant annet lest den svenske bloggen til Flora, lest ”Født Feminist” av Marta Breen som jeg fikk av min tante og onkel i gave en gang, og sett Emma Watson-videoen om feminisme som sikkert de fleste har sett.

Dette og mye mer har gjort meg mer bevisst på kjønnsrollefordeling i hverdagen og hvordan kvinner ofte blir fremstilt i media.

Jeg tror folk legger forskjellige ting i ordet feminist, og at det er derfor mange sliter med å vite om de skal kalle seg selv for feminist. Noen mener at kvinnen skal ta mer plass, slutte å barbere armhuler og legger og slutte med sminke bare for å få fram: ”Her er vi, slik er vi og sånn ser vi ut”.

Det jeg legger i ordet feminist er først og fremst å stå for likestilling i arbeidslivet/hverdagen, mindre fremstilling av kvinner som objekt i media (reklame, f.eks.) og støtte alt arbeid mot voldtekt og tvangsekteskap.

I høst har jeg vært på mange kulturarrangementer her i Oslo. Én ting jeg vil trekke frem fra dette er musikkensemblene i musikaler og show. Jeg har sett musikalene ”Billy Elliot”, ”Woyzeck” og ”Spelemann på taket”, og har vært publikum på ”I kveld med Ylvis”. Hva ensemblene i disse oppsetningene har til felles? De består av bare menn. (NB: Med ”ensemble” mener jeg de som står for musikken).

Hvor blir det av kvinnene? Det er nesten så jeg får lyst til å droppe ut av studiet mitt og satse alt på å bli musiker og prøve for harde livet å komme inn i et eller annet band/ensemble for å vise at kvinner også kan. Jeg lurer på hvorfor det er slik. Blir menn prioritert, eller er det rett og slett kvinnenes ”skyld” fordi de ikke tør/vil satse på en slik karriere?

I sommer leste jeg flere avisartikler som handlet om at det er altfor liten andel av kvinnelige artister på musikkfestivaler og radio. Denne debatten skal jeg ikke gå så dypt inn i, men det skal bli spennende å se hvordan det utvikler seg. Jeg heier i alle fall på mine venninner (og kompiser også, selvfølgelig…) som ønsker å få en karriere innen musikken.

Skjermbilde 2014-11-14 kl. 14.44.20

Jeg kan forresten anbefale den forrige utgaven av musikkmagasinet ENO der hele utgaven var laget av kvinner. Kult initiativ!

En ting jeg har tenkt på i det siste, er antall kvinnelige forelesere på Exphil-forelesningene. Exphil er jo noe alle på universitet må gjennom, og derfor skulle jeg ønske det var mer fokus på jevn fordeling av kvinnelige og mannlige forelesere i dette emnet. Nå er det ikke så mange kvinner på pensum i utgangspunktet, så bare der skurrer det litt for meg. Jeg har hatt ukentlige forelesninger i Exphil fra og med midten av august til nå (har to igjen), og har kun hatt to kvinnelige forelesere til nå. Hun ene snakket selvfølgelig om den eneste kvinnelige filosofen på pensum. Jeg ser på timeplanen at vi skal ha én kvinnelig foreleser til, og hun skal snakke om feministisk etikk. Så ikke den komme, nei…

For å flytte fokus over på noe annet, vil jeg prate litt om film og TV-serier. Jeg synes det er altfor mange filmer der mannen er helt, modig, tøff og smart, mens kvinnen er i fare, skal bli reddet, har kun ”egenskapen” å være vakker osv. Jeg vet ikke om det bare er jeg som ser på TV-serier med sterke kvinneroller, eller om det faktisk har skjedd en utvikling. Jeg satser mest på det siste. Jeg kan komme med noen eksempler:

  • Orange is the new black – eneste serien jeg vet om med nesten bare kvinneroller. Alle mennene i serien er teite, og selv om kvinnene i serien er fanger i fengselet er de kule og morsomme. Det er ikke alt i serien jeg synes er like bra, men mye er morsomt og jeg gleder meg til sesong 3 kommer.
  • Forbrytelsen/The Killing/Broen – serier der det er kvinnelige politietterforskere som er smarte og tenker ut av boksen. Synes det er litt dumt at disse kvinnelige politietterforskerne blir fremstilt så følelseskalde, men dette er likevel noen av de beste seriene jeg har sett.
  • Homeland – tøff dame i fokus. Jeg har bare sett 6 episoder, men synes det er kult med en kvinnelig hovedrolle som står for sine egne meninger og sier klart ifra hvis hun synes mennene bestemmer for mye.

Jeg synes likestillingen er på vei i riktig retning, men det er fremdeles en lang vei å gå.

Jeg gleder meg til den dagen både kvinner og menn i hele verden får rett på utdanning.

Jeg gleder meg til den dagen ingen jenter lenger trenger å bli tvangsgiftet.

Jeg gleder meg til den dagen jeg kan gå forbi en gjeng menn på gaten om natten i Oslo uten å få høy puls og holde fast på mobilen bare i tilfelle.

Jeg gleder meg til den dagen vi jenter ikke lenger trenger å sende sms-er til hverandre om at vi har kommet oss trygt hjem.

Jeg gleder meg til den dagen kvinnelige artister (som f.eks. Adele) kun får respons på musikken de lager, og ikke må motta kritikk av utseende og vekt.

Jeg gleder meg til den dagen jeg kan gå utkledd som flue på karneval uten å føle meg dum og teit fordi alle de andre jentene hadde kledd seg ut som indianerjenter, feer og prinsesser (dette skjedde faktisk).

Jeg gleder meg til den dagen ingen jenter lenger blir utsatt for voldtekt.

Jeg gleder meg til den dagen det ikke er halvnakne damer på de fleste reklameplakatene vi ser.

En vakker dag, kanskje.