Hvorfor det er viktig med humanistiske fag også

Jeg må ofte forsvare at jeg studerer Estetiske fag (estetikk/musikk/litteratur) på Universitetet. Stadig vekk møter jeg på folk som enten sier ”Du blir jo ingenting av det” eller ”Åja, du skal bli lærer, altså?”.

Jo, jeg kan bli noe. Nei, jeg har ikke tenkt å bli lærer.

Processed with VSCOcam with f2 preset

Humaniora omfatter alle kultur- og språkfag, filosofi, idéhistorie og religionshistorie, og alle estetiske fag. Humanistisk forskning tar opp grunnleggende spørsmål om eksistens, bevissthet, erfaring, mening og verdier. En utdanning innen humaniora kvalifiserer for arbeid innen statlig og kommunal kulturforvaltning, samt i ulike typer private og offentlige kulturinstitusjoner som for eksempel gallerier, museer, TV, radio, forlag og aviser. Man kan også jobbe i skolen, drive med forskning, jobbe med arkiv og bibliotekoppgaver… Listen er lang. Selv vet jeg ikke helt hva jeg vil jobbe med, men jeg kunne tenke meg å jobbe med kulturarbeid og formidling. Kanskje kulturforvaltning. Aller helst vil jeg jobbe i forlag, men jeg vet at det er veldig vanskelig å få jobb i den bransjen. Ellers hadde det ikke vært ille å være kultursjef i Haugesund (watch out, Fjon). Jeg sier ikke at det kommer til å bli lett å få jobb, men mulighetene er der. Man kan faktisk få seg jobb, det bare krever litt mer enn hvis man studerer yrkesrettede fag.

Jeg mener det er viktig å studere det man liker og interesserer seg for. Jeg liker ikke (og er dårlig i) realfag, og derfor ville det ha vært tullete hvis jeg skulle ha blitt for eksempel ingeniør, fordi mest sannsynlig hadde jeg mistrivdes på studiene, for deretter å få en jobb som jeg egentlig ikke liker. Samtidig er det viktig å være litt realistisk også. Selv om jeg liker å spille piano, og gjorde en bra avslutningseksamen i piano på videregående, har jeg valgt å ikke gå videre med det. Jeg har innsett at jeg ikke er flink nok til å leve av det, og har derfor heller rettet øynene mot en kreativ utdanning ved Universitet i Oslo.

For meg er det viktigere med en jobb som man trives i, enn en jobb der man tjener mye og har en yrkestittel som er ”rett” å ha. For meg er det viktig å få en jobb som man ser frem til å gå til. Penger er ikke det viktigste for meg. Jeg setter livskvalitet høyere.

Selvfølgelig er det viktig at folk studerer til å bli ingeniører, siviløkonomer, jurister, lærere, leger og tannleger! Hallo, samfunnet ville jo ikke fungert uten dem. Det jeg vil ha frem er at samfunnet trenger mer. Min mening er at verden hadde blitt et kjedeligere sted uten kunst og kultur. Det er viktig med kunst og kultur – det gjør livet mer rikt. Det hender en sjelden gang at jeg ser folk forsvare humaniora i media, blant annet Toril Moi som skrev i en kronikk i Aftenposten at: ”Uten humaniora vil samfunnet ikke bli noe annet enn et hukommelsesløst, byråkratisk teknokrati der ingen lenger spør om enkeltmenneskets erfaringer, eller bekymrer seg om verdier og mening” (http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Forsvar-for-humaniora-6278754.html ). Jeg tror samfunnet har godt av at noen bruker tid på de store spørsmålene, satser på sine talent og opparbeider en evne til menneskeforståelse.

I familien min er det ingeniører, sykepleiere, lærere og advokater – mange med de ”riktige” yrkene. Jeg er så heldig at jeg har foreldre som støtter meg 100 % når det gjelder utdanningen min. Morfar er også blant dem som tydeligst har sagt til meg hvor viktig det er å studere det man liker – og så blir veien til mens man går. På flere av arrangementene jeg var med ham på i høst, forsvarte han meg da person etter person stilte seg skeptisk til min utdanning. At folk en bryr seg om støtter en, betyr veldig mye. Derfor synes jeg det er synd at mange opplever et stort press fra sine foreldre om å bli noe ”skikkelig”.

Jeg opplever mye negativitet rundt det å studere humanistiske fag. Jeg har flere ganger overhørt folk snakke dritt om dem som studerer ”livets store spørsmål og sånn”. Av og til føler jeg vi ikke snakker samme språk, på tvers av utdanningene. Jeg føler det generelt er en manglende forståelse for hvorfor vi skal ha ”disse tulleutdanningene man ikke blir noe av”.

Det siste året har jeg lest flere artikler om at det har vært en stor nedgang i antall søknader til kreative utdanninger. Regjeringen oppfordrer sterkt til å velge de ”riktige” utdanningene, og de blir lettet når de unge hører på dem. Igjen – jeg forstår det er viktig at folk velger disse yrkesretningene også, men jeg tror presset øker på de som egentlig vil noe annet.

Hvis jeg etter endt utdanning ikke klarer å få en eneste jobb som jeg gleder meg å gå til – eller hvis jeg ender opp som lærer likevel – skal jeg legge meg flat og unnskylde meg. Frem til den dagen står jeg for at folk skal kunne studere humanistiske fag og likevel kunne bli noe og bidra i samfunnet på en positiv måte.

Introduksjon av estetikk-gjengen

Jeg visste ikke helt hva slags type folk jeg kunne forvente å møte da jeg begynte på Estetiske studier. Mitt første inntrykk var at ”alle” var mye eldre enn meg og hadde noen bachelorgrader fra før. Det tok litt tid, men etter en stund fant jeg en ganske så kul gjeng som passet for meg.

bilde 2

bilde 1 (2)

bilde 3

(Vet det er flere som det burde bli skrevet om, men dere var ikke på bildene. Synd for dere).

Ingrid har alltid tusen jern i ilden, men er likevel kul. Jeg vil påstå hun er midtpunktet i gjengen. Hun er også kul og midtpunktet på fest, der gutter stadig vekk prøver å sjekke henne opp (men hun har kul kjæreste som spiller trommer). Hun snakker mye, men klarer å finne balansen slik at hun er kul likevel (ikke alle som klarer det).

Ruth har den kuleste deltidsjobben i NRK og har alltid misunnelsesverdige lunsjer. Hun har bare kule klær og har den kuleste Instagram-kontoen med mange følgere (den heter ruthmisk, kuleste navnet). Før bodde hun i New York og hadde det kult.

Karoline har også den kuleste deltidsjobben hos Rockefeller/John Dee/Sentrum Scene og jeg skjønner ikke hvordan hun får tid til å sove mellom studier og jobb. Hun spiller også bass, noe jeg synes er skikkelig kult.

Lars Georg har et bilde av Pushwagner på veggen (hvor kult er ikke det?). Han samler på Pantone-kopper og har den kuleste klesstilen. Nå for tiden henger han rundt på filmfestivalen i Cannes og har det kult (er ikke misunnelig i det hele tatt).

Vera har også den kuleste klesstilen og jobber hos den kule skobutikken Aldo. Hun har kul humor og er ei av de kuleste jentene jeg vet om.

Meg: har ikke deltidsjobb, så jeg har ikke råd til de kule klærne jeg gjerne skulle hatt. Spiser kjedelige lunsjer fordi jeg er litt for lat til å lage noe spennende. Har ikke gjort noe kult før dette studiet, fordi jeg kommer rett fra vgs (i motsetning til de andre).

Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg klarte å havne i denne kule gjengen, men jeg er glad for at jeg kom med der.

6 ting jeg liker med Oslo

Aaah, så det er sosiale medier dere liker. Etter at mange delte forrige innlegg (tusen takk!), har det vært stor trafikk her. Er vel rett før TV2 ringer og vil ha meg med på ”Bloggerne”. Da kunne jeg i så fall ha vist enda mer av mitt perfekte liv. De kunne ha fulgt meg i flytteprosessen jeg går inn i nå. Har fått meg studentbolig og flytter inn der i juli. 1-roms med eget kjøkken og bad. Mottar gjerne tips til hvordan få det fint og greit på 17 kvadratmeter.

Jeg skal flytte, men blir fortsatt boende i Oslo. Har tenkt litt på at Bergen kunne jo vært fint, siden det er nærmere hjemme og flere av mine gode venner skal flytte dit, men jeg liker Oslo litt for godt til at jeg vil flytte herfra med det første. Lagde en liste over ting jeg liker med Oslo:

1) Det deles ut gratis ting rundt omkring. Jeg elsker alt som er gratis og føler nesten desperat at ”det trenger jo jeg” når jeg ser folk dele ut ting på Karl Johan. Jeg gikk en gang opp hele Karl Johan der eneste mål var å få tak i tre müslibarer. En annen gang gikk jeg i store ringer ved Nationaltheatret for å få gratis pakker med Oreo-kjeks.

2) Jeg ser kjendiser stadig vekk. En gang satt jeg med høy puls på trikken fordi Espen Beranek Holm satt på setet foran meg. En annen gang sto Marit Larsen bak meg i køen på Kiwi. Jeg er egentlig ikke særlig stor fan av Marit Larsen, men alt jeg tenkte var: ”SHIT, MARIT LARSEN STÅR BAK MEG I KØEN!!”.

3) For en laktoseintolerant som meg, er det jo sykt greit at melkefrie ting har blitt skikkelig trendy. I Oslo er det til og med egne butikker som ikke selger varer med melk. Når man spiser tofu-is og sånn, så ser det i alle fall ut som at man spiser det samme som alle andre.

4) Det går faktisk an å bruke paraply her når det regner. Har kommet ut av tellingen på hvor mange av paraplyene mine som har blitt ødelagt pga. vind i Haugesund.

5) Kulturtilbudet her er altfor bra. Må stadig vekk la være å kjøpe konsertbilletter, fordi økonomien ikke tillater det. Men jeg har i alle fall ungdomskort hos Nationaltheatret og Det Norske Teatret, så der får jeg billetter til 100 kr.

Processed with VSCOcam with f2 preset

6) Man kan finne på mye her som er gratis, for eksempel besøke Botanisk hage (og legge ut bilde etterpå og få mye likes).

Dette med sosiale medier

”Å ikke sammenligne seg selv med andre er både den enkleste og den vanskeligste veien til lykke”.

Dette sa min venn Håvard her om dagen. Vet ikke hva som hadde skjedd med ham. Kanskje han bare hadde drukket litt eller var veldig sentimental den dagen, men dette var bra (og dypt) sagt. Det skal han ha.

Uansett, det fikk meg til å tenke på dette med sosiale medier. Daglig sammenligner de fleste seg selv med andre, mye på grunn av sosiale medier som gnir det inn i ansiktene på oss hvordan andre har det/fremstiller at de har det.

På Instagram har jeg 190 følgere. Selv følger jeg 157 stk. Det er bra, det er kult med flere følgere enn antallet man følger selv.

La oss se på noen bilder jeg har lagt ut i det siste:

Skjermbilde 2015-05-04 kl. 20.25.00

I forrige uke hadde jeg bursdag og feiret den med en gjeng venner. Her er gavene jeg fikk, og jeg passet på å få med i billedteksten at jeg feiret med venner fra Estetiske studier, KHiO, jazzlinje, arkitektur-studie, musikklinje på fhs og Tim Wendelboe (kul kaffebar). Mens andre henger med kjedelige folk, henger jeg med det som nesten kan kalles kultureliten i Oslo. Føles bra at alle vet det nå.

Skjermbilde 2015-05-04 kl. 20.29.08

Dette er en helt vanlig lunsj i mitt liv. Jeg spiser veldig sunt og variert.

Skjermbilde 2015-05-04 kl. 20.38.34

Se her da, dere. Mens andre sitter inne på en trist og mørk lesesal, sitter jeg på en trendy kafé ute i sola med avokadoskive og kaffe mens jeg (presisert i billedteksten) leser Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land av Dag Solstad. For det er faktisk en bok jeg har på pensum på mitt kreative og kule studie. Jeg sitter aldri på lesesalen. Sitter bare på kafé, drikker kaffe, leser bøker og reflekterer.

Skjermbilde 2015-05-04 kl. 20.42.32

Her sitter jeg og venter på at timen med yoga skal begynne. For ja, jeg trener faktisk. Og jeg trener ikke på en kjedelig måte, for jeg drar på gruppetimer som heter ting som “Yoga Flow”. Noen som beundrer meg for at jeg er så sporty/hipp/kul?

Skjermbilde 2015-05-04 kl. 20.44.31

Morfar er nesten kjendis, så jeg får bli med ham på diverse arrangementer. Dette bildet er fra et av disse utallige arrangementene der vi får litt mat og sånn. Og så får jeg hilse på sykt mange politikere og kjendiser. Alle synes jeg er kul og interessant og opprettholder kontakten med meg i ettertid. Kontaktnettet mitt begynner nesten å bli for stort nå.

Skjermbilde 2015-05-04 kl. 20.55.24

Drar på museum, som vanlig. Jeg er veldig kunstinteressert, og dermed også svært så intellektuell.

Nei, da.

Jeg får stadig vekk høre fra venner som bor i andre byer at ”Åå, du lever deeet kule studentlivet i Oslo! Spiser så mye god mat, drikker kaffe, går på kino/teater/museum/konserter og henger med kule folk! Er såå misunnelig”.

Hæ.

Jo, jo, jeg gjør mye gøy og interessant, men det er jo ikke det som utgjør størsteparten av mitt liv i hverdagen.

Jeg spiser havregrøt til frokost og kvelds. Drikker billig kaffe kjøpt på matbutikken. Må la være å kjøpe konsertbilletter siden jeg har så lite penger på kortet. Jeg sitter på lesesalen (det er som regel der jeg sitter) i time etter time og strever meg gjennom pensum. Er daglig bekymret for en i nær familie som er syk. Jeg aner ikke hvor jeg skal bo til høsten. Jeg søker på jobb etter jobb uten å bli innkalt til intervju. Spiser pastaskruer med ketchup til middag. De fleste av mine nærmeste venner bor i andre byer.

Men så ser jeg på Instagram-kontoen min og ser ei som lever som en hipster med et tilnærmet perfekt liv. Det er deg, det, sier Instagram. Det får i alle fall meg til å tenke.