De “kjipe” studentene

Dette innlegget skriver jeg på vegne av alle studenter i Norge. Eller, det er vel alltids noen som er uenige, men jeg tror jeg skriver på vegne av veldig mange.

Vi møter dem så å si hver dag. De står inni og utenfor matbutikker, ved kassabåndene når vi legger varene i pose, på universitetsområdet, på Karl Johan, ved t-banen, utenfor der vi bor. Når vi ser dem må vi trekke pusten dypt og prøve å se etter en mulig utvei. De får oss til å føle oss som fæle og egoistiske personer.

Noen er innpåslitne. De følger etter deg. Maser hull i hodet på deg. Roper at du er kjip hvis du ikke bryr deg.

Noen er overdrevent blide og skal håndhilse og være som en god venn. De skal være kompis og smile bredt og være så hyggelige at du ikke klarer å være streng og gå videre.

Mange spiller på samvittigheten. I går ble jeg stoppet av en mann utenfor matbutikken som jeg ikke klarte å komme meg unna. Han spurte om hva jeg studerte og startet en lang tale med: ”Du bor i Norge, får penger for å studere litteratur og musikk, har penger til mat og blabla” og jo mer han snakket, jo dårligere samvittighet fikk jeg. Han viste meg fæle bilder i en perm og fikk meg til å føle meg som et dårlig menneske som i det hele tatt vurderte å ikke bry meg om dette. Plutselig hadde jeg gitt han penger, mye mer enn jeg burde gi. Hadde jeg gitt alle like mye som jeg ga ham, ville jeg fort få problemer med å betale neste måneds husleie.

Det er ikke det at studenter ikke bryr seg. Jeg (og mange andre jeg kjenner) gir penger til for eksempel TV-aksjonen, bøssebærere for Kreftforeningen osv., men vi kan ikke støtte alt. Jeg personlig liker å sette meg godt inn i saker før jeg eventuelt gir litt penger. Man kan virkelig ikke gi penger til alt, i alle fall ikke studenter som så vidt har penger til husleie og mat. Penger vokser ikke på trær. I wish.

12282816_10207945513056591_751500448_n

©Ingvild Tjøstheim Steinsland

Det er heller ikke gøy for studenter å bli nedringt av telefonselgere. Jeg har ingen problemer med selve det å bli ringt av en telefonselger (noen husker kanskje jeg nesten sa ja til en slik jobb en gang), det er mer selve kampen man må ta som er et problem. En gang snakket jeg for en gangs skyld med en hyggelig telefonselger, der samtalen foregikk omtrent sånn her:

”Hei, jeg kommer fra blabla og lurte på om du vil begynne å abonnere på blabla? Det er veldig bra og blabla”.

”Hei, du, jeg er student, så jeg må prioritere hva jeg vil bruke penger på. Dette er ikke noe for meg, beklager.”

”Du, det forstår jeg. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor vi ringer til studenter uansett, for dere har jo et stramt budsjett. Ha en fin dag videre!”.

Jeg tipper han var en student som var nyansatt i en deltidsjobb, men likevel. Alle telefonselgere burde vært som ham. I 99 % av tilfellene jeg blir ringt opp må jeg bare legge på, for jeg kommer meg ikke ut av det. De kan si at 300 kr i måneden er ”ingenting”, for det er jo bare en kaffe fra kantinen. Men 300 kr i måneden er mye for en student.

Poenget mitt er at studenter ikke er den riktige gruppen å gå etter. Vi vil ikke være kjipe, vi har bare ikke et badekar fylt av penger som vi kan strø rundt oss med. Vi er ikke ute i full jobb slik at vi får en grei inntekt hver måned.

12278171_10205296758834270_1028113792_n

©Anders Ivesdal

Og så er vi ganske egoistiske, hele gjengen, og vil bruke de pengene vi har til overs på oss selv.

Advertisements

Får dårlig samvittighet av å ha dårlig samvittighet

Det er mye jeg har dårlig samvittighet for. Både små og store ting. En av de store tingene går ut på at jeg føler jeg leser for lite til eksamen. Jeg surrer mye rundt, går rundt i Oslo uten mål og mening når jeg egentlig burde ha vært på lesesalen. Jeg har dårlig samvittighet hver morgen, for jeg klarer aldri stå opp tidlig, og sløser bort morgener på å se i veggen og bruke en halvtime på frokosten. Jeg får dårlig samvittighet når jeg går forbi tiggere på gaten. Men det er også mange små ting jeg har dårlig samvittighet for. Ting som ikke er så farlig og som jeg ikke vinner noe på å tenke over.

Sist jeg var alene på jobb var det en kunde som spurte om det var ost inni en av pølsene jeg solgte. Jeg sa nei, tror ikke det. Han så skuffet ut og sa at da ville han ikke ha. Senere fant jeg ut at det faktisk var ost inni pølsene. Har fremdeles dårlig samvittighet.

For noen kvelder siden tok jeg t-banen og hjalp ei blind jente inn i vognen. Hun skulle av på samme stopp som meg, så jeg hjalp henne ut før jeg så gikk fra henne. Det var is på bakken og speilglatt. Da jeg hadde gått omtrent tretti meter snudde jeg meg og så at hun strevde med å komme seg fremover. I stedet for å gå tilbake og hjelpe henne, gikk jeg bare videre. Tenker fremdeles jeg er et dårlig menneske.

Som 6-åring jukset jeg meg til svømmeknappen. Jeg var på svømmekurs med noen venner og de lærte fort å svømme. Jeg lærte det ikke, men syntes det var så flaut, så da de andre skulle opp til ”den store svømmeprøven” sa jeg at jeg også var klar. Jeg rørte føttene i bakken hver gang svømmetreneren så bort. Sa ingenting da jeg høytidelig fikk overlevert svømmeknappen. Det gikk flere år før jeg turte si det til mamma og pappa. Får dårlig samvittighet hver gang jeg ser en svømmehall.

Jeg har dårlig samvittighet for at jeg fremdeles ikke har sendt bilder av hybelen min til bestemor og bestefar. Jeg lovte dem det i august og har lovet dem det gjentatte ganger gjennom høsten. Det krever så lite av meg og jeg vet at de ville satt pris på det.

Nå slutter jeg å skrive, for jeg har dårlig samvittighet for at jeg skriver dette i stedet for å lese til eksamen.

PS: Hei, bestemor og bestefar, som jeg vet er innom bloggen min hver dag. Jeg skal sende dere bilder i løpet av uken!

Sofies tips til eksamenslesingen

1) Ikke legg deg ned for å hvile øynene i fem minutter på ettermiddagene. Da våkner du som regel to timer senere og sliter med å sovne om kvelden.

2) Ikke kjøp en stor pose smågodt hver gang du synes synd på deg selv fordi du må lese til eksamen. Da blir du så kvalm etterpå at du ikke orker å lese resten av dagen.

3) Ikke misforstå oppgaveteksten til kvalifiseringsoppgaver, slik at du må skrive og levere på nytt én uke før en eksamen man heller burde lese til.

4) Ikke få deg ny hobby rett før eksamenene begynner.

Processed with VSCOcam with g3 preset

image2

5) Ikke mist oversikt over hvilken uke du befinner deg i, for da får du hjertebank og svette som renner i pannen når du plutselig innser hvor snart første eksamen er.

6) Ikke bli så fjern og vimsete i leseperioden at du glemmer hva du har i kjøleskapet. Hvis man for eksempel har dårlig luktesans (som meg, for eksempel), så oppdager man ikke for eksempel kjøttdeigrester bakerst i kjøleskapet som har skiftet farge.

7) Ikke glem å sjekke mail, slik at du for eksempel får med deg infomail om fravær av varmtvann en dag i bygget du bor i.

8) Ikke skriv blogginnlegg når du egentlig burde skrive ferdig en innlevering som har frist i morgen tidlig.

9) Ikke bli avhengig av nesespray, slik at du til stadighet begynner å blø neseblod på lesesalen.

10) Lag en liste med tips til deg selv og prøv å følge dem.