Mine to uker på Jodel

Behovet for oppmerksomhet, en trang til å skulle mene noe om alt og alle, og et behov for å fylle absolutt alt man har av tid til overs, har resultert i appen Jodel. Det er i alle fall min teori.

For omtrent en måned siden overbeviste noen venner av meg om at jeg skulle laste ned Jodel. Hvis det er flere enn meg som har bodd under en stein det siste halvåret, så er dette altså en app der man kan skrive hva som helst anonymt. Folk som er logget på appen innen en radius på ti kilometer kan lese og kommentere det du har skrevet. Du kan også stemme et innlegg opp eller ned, og hvis nok folk stemmer ned, forsvinner det som er skrevet. Hvis mange stemmer opp, havner det du har skrevet på en slags toppliste.

Første kvelden syntes jeg dette opplegget var veldig merkelig. Jeg scrollet nedover det folk hadde skrevet, og jeg syntes det verken var morsomt eller interessant. Senere prøvde jeg å skrive en jodel selv og skrev noe om steking av frossenpizza. Det likte folk, stemte det oppover, og plutselig var jeg nesten øverst på topplisten. Wihu, kjempegøy! Men så kom skuffelsen, for ingen visste jo at det var meg. Jeg skrev en ny jodel om at jeg elsker smaken av Sana-sol. Folk likte det, woho, kjempegøy! Men gleden var kortvarig, så jeg ga opp å skrive og begynte heller å observere hva folk skrev om.

Mange lurte på ting og ønsket seg respons. Noen spørsmål gikk igjen, for eksempel ”Hva faller gutter for hos jenter?” (og omvendt).

”Øynene”

”Fint smil”

”Stor rumpe”

”Bra personlighet”

”Humor”

”Langt, brunt og bølgende hår”

”Tynn kropp”

”Kropp med former”

”Høye jenter”

”Lave jenter”

”Blondiner”

”Brunetter”

”Rødt hår”

Med andre ord, det er ikke noe fasitsvar, for det er jo individuelt. Likevel ble dette diskutert daglig.

En dag jeg satt på lesesalen var det en som skrev noe sånt som: ”Det verste jeg vet er HF-studenter som sitter med mariusgenser og kaffetermos og tror de er så smarte og skal redde verden”. Følte meg en smule truffet der jeg satt i mariusgenser, med termosen foran meg og pensumbøkene til ”Moderne estetisk teori”. Selv om dette ikke er det verste, er mobbing og negativitet noe som preger Jodel. Når folk kan skrive anonymt, forsvinner sperrer og fornuft. Man kan jo også lett lyge uten at noen vet det. Ei venninne av meg ville teste dette i praksis, så hun skrev at hun hadde blitt fridd til. Responsen var overveldende og jeg klarte ikke å være annet enn dypt fascinert. Her har en person anonymt skrevet noe som ikke er sant og flere hundre andre anonyme brukte altså sin tid på å like og kommentere dette. Hva er det vi i 2016 prioriterer å bruke tiden vår på, egentlig?

Selv om jeg underveis innså alt det negative med Jodel, brukte jeg likevel mye tid på appen. Blant mye dritt, kom det opp gullkorn som fikk meg til å trekke på smilebåndet, og dette var faktisk nok til at jeg ble avhengig av appen. Men etter to uker innså jeg at jeg ikke orker å bruke så mye tid på en dum app, når man heller kan bruke tid på så mye annet.

Så nå bruker jeg masse tid på HBO og NRK Nett-TV.

Advertisements