Mine to uker på Jodel

Behovet for oppmerksomhet, en trang til å skulle mene noe om alt og alle, og et behov for å fylle absolutt alt man har av tid til overs, har resultert i appen Jodel. Det er i alle fall min teori.

For omtrent en måned siden overbeviste noen venner av meg om at jeg skulle laste ned Jodel. Hvis det er flere enn meg som har bodd under en stein det siste halvåret, så er dette altså en app der man kan skrive hva som helst anonymt. Folk som er logget på appen innen en radius på ti kilometer kan lese og kommentere det du har skrevet. Du kan også stemme et innlegg opp eller ned, og hvis nok folk stemmer ned, forsvinner det som er skrevet. Hvis mange stemmer opp, havner det du har skrevet på en slags toppliste.

Første kvelden syntes jeg dette opplegget var veldig merkelig. Jeg scrollet nedover det folk hadde skrevet, og jeg syntes det verken var morsomt eller interessant. Senere prøvde jeg å skrive en jodel selv og skrev noe om steking av frossenpizza. Det likte folk, stemte det oppover, og plutselig var jeg nesten øverst på topplisten. Wihu, kjempegøy! Men så kom skuffelsen, for ingen visste jo at det var meg. Jeg skrev en ny jodel om at jeg elsker smaken av Sana-sol. Folk likte det, woho, kjempegøy! Men gleden var kortvarig, så jeg ga opp å skrive og begynte heller å observere hva folk skrev om.

Mange lurte på ting og ønsket seg respons. Noen spørsmål gikk igjen, for eksempel ”Hva faller gutter for hos jenter?” (og omvendt).

”Øynene”

”Fint smil”

”Stor rumpe”

”Bra personlighet”

”Humor”

”Langt, brunt og bølgende hår”

”Tynn kropp”

”Kropp med former”

”Høye jenter”

”Lave jenter”

”Blondiner”

”Brunetter”

”Rødt hår”

Med andre ord, det er ikke noe fasitsvar, for det er jo individuelt. Likevel ble dette diskutert daglig.

En dag jeg satt på lesesalen var det en som skrev noe sånt som: ”Det verste jeg vet er HF-studenter som sitter med mariusgenser og kaffetermos og tror de er så smarte og skal redde verden”. Følte meg en smule truffet der jeg satt i mariusgenser, med termosen foran meg og pensumbøkene til ”Moderne estetisk teori”. Selv om dette ikke er det verste, er mobbing og negativitet noe som preger Jodel. Når folk kan skrive anonymt, forsvinner sperrer og fornuft. Man kan jo også lett lyge uten at noen vet det. Ei venninne av meg ville teste dette i praksis, så hun skrev at hun hadde blitt fridd til. Responsen var overveldende og jeg klarte ikke å være annet enn dypt fascinert. Her har en person anonymt skrevet noe som ikke er sant og flere hundre andre anonyme brukte altså sin tid på å like og kommentere dette. Hva er det vi i 2016 prioriterer å bruke tiden vår på, egentlig?

Selv om jeg underveis innså alt det negative med Jodel, brukte jeg likevel mye tid på appen. Blant mye dritt, kom det opp gullkorn som fikk meg til å trekke på smilebåndet, og dette var faktisk nok til at jeg ble avhengig av appen. Men etter to uker innså jeg at jeg ikke orker å bruke så mye tid på en dum app, når man heller kan bruke tid på så mye annet.

Så nå bruker jeg masse tid på HBO og NRK Nett-TV.

Advertisements

Gjengen på Vestgrensa del 3

Jeg hadde egentlig aldri en plan om at dette skulle bli en slags serie, men dette er tydeligvis noe som slår an, for jeg kan telle på to hender hvor mange som har spurt meg etter en del 3.

Altså, det går mye i det samme.

Det er fremdeles diskusjoner som dreier seg om hvordan man får tilgang på varmtvann her.

Skjermbilde 2016-02-18 kl. 14.18.04

Skjermbilde 2016-03-06 kl. 18.06.29

Det er fremdeles folk som er sinte når brannalarmen går midt på natten. Og folk blir sinte på at folk blir sinte osv. Jeg tror noen må ta grep før det blir full krig her. Stemningen er ikke helt på topp.

Skjermbilde 2016-02-10 kl. 09.28.34

Heldigvis er ikke alle sinte. Noen er bare rett og slett veldig snille.

Skjermbilde 2016-02-17 kl. 16.19.29

Mens andre er late. Det er mye penger å tjene på late folk, har jeg hørt.

Skjermbilde 2016-03-04 kl. 21.39.07

Apropos butikken. Altså, dette med å spørre om noen vil være med til butikken.

Skjermbilde 2016-02-27 kl. 20.25.32

Folk spør på gruppen hele tiden, som om det å dra til matbutikken er en ekspedisjon som krever enormt mye. Det tar 5 minutter å gå til Kiwi. Hadde vi bodd i et øde område med en halvtimes gåtur til butikken, på en uopplyst sti med gjørme til knærne… Da hadde jeg kanskje skjønt det.

Gruppen fikk forresten medlem nummer 300 for ikke så lenge siden. Dette må selvfølgelig feires.

Skjermbilde 2016-02-23 kl. 19.38.26

Noen som vil feire med å kjøpe sigaretter til nedsatt pris?

Skjermbilde 2016-02-27 kl. 20.25.49

Gjengen på Vestgrensa del 2

Det er så mye å ta av fra Facebook-gruppen til studentbyen min, at det måtte bli en del 2.

I denne gruppen er det lov å spørre om absolutt alt.

Skjermbilde 2016-02-07 kl. 18.18.39

Ingen problemer er for små for denne gruppen.

Skjermbilde 2016-02-07 kl. 18.25.46

Det er et varmtvannsproblem her jeg bor. Man vet aldri om det er varmtvann i dusjen. Noen ganger kommer det etter å ha hatt på vannet på fullt i 2–10 minutter, mens andre ganger kommer det ikke i det hele tatt. Noen sjeldne dager kommer det med én gang, men da forsvinner det gjerne etter 30 sekunder og blir iskaldt rett etter man har tatt sjampo i håret. Er det ganger jeg virkelig kjenner på samholdet i studentbyen, så er det når vi er enige om at noe er kjipt.

Skjermbilde 2016-02-07 kl. 18.32.23

Skjermbilde 2016-02-07 kl. 18.33.04

Da jeg for noen år siden jobbet deltid på matbutikk, havnet jeg ved siden av en kollega på julebordet som ivrig fortalte at han elsket å ta frem kazooen på kveldene og spille “Bombadilla Life”. Jeg liker å forestille meg at han her har de samme planene.

Skjermbilde 2016-02-07 kl. 18.37.57

Jeg kjenner jeg gleder meg masse til russetiden starter for alvor her i Oslo.

Skjermbilde 2016-02-07 kl. 18.21.11

Skjønner ikke problemet i innlegget under her. Det er jo den mest effektive alarmklokken som finnes. Ingen mulighet for snoozing.

Skjermbilde 2016-02-07 kl. 18.35.04

Utsikten er noe av det jeg liker best med å bo her, men noen folk skal liksom alltid klage og være misfornøyde… 😦

Skjermbilde 2016-02-07 kl. 18.28.13

Jeg elsker fremdeles denne gruppen.

Gjengen på Vestgrensa

Jeg har ikke blitt ordentlig kjent med noen av naboene mine her i Vestgrensa studentby, men jeg har likevel fått et godt inntrykk av hvordan mange er ved å se hva folk skriver på Facebook-gruppen vi har.

Du har han som driver med såkalt ”dumpster diving”. Han har tydeligvis lite å gjøre på kveldene, så han henter mat som matbutikker skal kaste og tar det med tilbake for å dele ut til de som vil ha. Vestgrensa-studentenes Robin Hood.

Skjermbilde 2016-01-31 kl. 16.26.39

Du har hun som kjefter og smeller. Av og til leser jeg det hun skriver med Gordons Ramsays stemme brølende på britisk i hodet.

Skjermbilde 2016-01-31 kl. 16.18.26

Du har han som innbitt tviholder på gammel nynorsk (evt. dialekt?). Prøver egentlig å holde navnene til folk anonyme her, men er jo helt sjukt at jeg forbinder ham med Tarjei Vesaas og hans bok Fuglane med Mattis som hovedkarakter, og så heter han det her!

Skjermbilde 2016-01-31 kl. 16.21.19

Min nærmeste nabo elsker å treffe nye folk.

Skjermbilde 2016-01-31 kl. 16.24.18

Vi har en som er en slags studentpolitimann.

Skjermbilde 2016-01-31 kl. 16.29.17

Det finnes ganske mange av dem som prøver seg på litt humor 😉

Skjermbilde 2016-01-31 kl. 16.31.51

Utvekslingsstudentene tar mye mer ansvar enn nordmennene i bygget her.

Skjermbilde 2016-01-31 kl. 16.34.34

Men noen av dem er veldig sensitive for mye lyd.

Skjermbilde 2016-01-31 kl. 16.36.46

Dette var kanskje 1 % av det som har blitt skrevet i den gruppen. Elsker den gruppen. Mangler bare popcorn.

En liste

Har grublet i flere uker på hva jeg skal skrive om her, men kommer ikke på noen ting. Fikk tips om å skrive om universet, men det blir for dypt, til og med for meg. Så mens jeg venter på å komme på bedre ideer kommer det her en liste med en rekke typiske spørsmål jeg har observert at bloggere ofte har med i listene sine:

Hvordan ser du ut akkurat nå?

Bilde tatt 15.01.16 kl. 14.23 #5

Hva har du gjort i dag? Ryddet i boden.

Hva har vært ditt livs største eventyr i 2016 så langt? Gå ut i pyjamas og kåpe i 15 minusgrader om natten fordi noen utløste brannalarmen her i bygget (for n-te gang).

Når er du redd på ordentlig? I to sekunder hver gang brannalarmen går, fordi jeg tenker alltid med én gang at det kanskje var meg.

Hva ønsker du deg akkurat nå? Noen kilo med selvdisiplin. Og varmtvann i dusjen.

Hva skal du i morgen? Tilbake til bensinstasjon-deltidsjobben for første gang på en måned. Stikk gjerne innom for å få en perfekt stekt baconpølse av meg. PS: Har lært meg å fylle luft i bildekk i ferien!

Siste meldingen du fikk? ”Besked fra vaskeriet den 15–01–2016. Maskine nr. 2 er færdig kl. 13:55.”

Siste kjøp? En lue. Damen i kassen sto i en evighet og pratet om at ”grått är en UNDERBAR färg” og at ”INGA människor i världen passar grå lika bra som oss skandinaver!”. Den mest irriterende svensken jeg har møtt.

Hej då!

2016: Året jeg skal lage masse mat.

Jeg fikk nesten bare kjøkkenting til jul. Jeg fikk en stekepanne, en liten gryte, en blender, fire store tallerkener, fire kaffeglass, en stor plastikkbolle, en oppskriftsbok. Gleder meg til lage masse bra mat og drikke på mitt store kjøkken.

FullSizeRender (1)

Grytekluter, forkle, bestikk og kjøkkenredskaper har jeg i skuffen under stekeovnen, hvis noen lurte. Sitter og lurer på hvor jeg skal plassere de nye kjøkkentingene mine. Kjøleskapet er fullt av ting og det minsker på plassen under sengen. Mottar gjerne tips.

Har registrert at bloggere har store oppsummeringer av året som har gått. Har ikke den store tålmodigheten til dét, men jeg kan komme med en kortversjon.

Spotify sier jeg har hørt mest på Sufjan Stevens i år.

Skjermbilde 2015-12-10 kl. 16.55.43

Jeg har ikke hørt så mye på Spotify i høst, for jeg har hatt gratisversjonen med reklamer og alt fælt som hører med. Radioresepsjonen har holdt meg med selskap når jeg har spist frokost og middag alene på hybelen. Har lest omtrent 60 romaner. Har gått på masse konserter, både alene og med venner.

Jeg føler meg mer og mer hjemme i Oslo. Samtidig har det vært vanskelig å bo i en annen by enn Haugesund. For akkurat ett år siden ble det oppdaget at pappa hadde kreft, så det var ikke så lett å dra tilbake til Oslo etter juleferien som var da. Nå er han frisk, men det var likevel veldig fint å komme hjem til jul og se det med egne øyne. Tenker ofte på hvor bra det er at det gikk bra.

Tusen takk til alle som dette året har lest det jeg har skrevet her og alle fine muntlige og skriftlige tilbakemeldinger jeg har fått. Det er en del innlegg jeg aldri har publisert, for den selvkritiske stemmen inni meg sier at folk kommer til å himle med øynene og synes at det er dårlig/ikke morsomt/ikke interessant. Men jeg skriver jo mest for min egen skyld, for å trene meg på å bli bedre på å skrive, så det får nesten bli et slags nyttårsforsett å prøve å huske på det.

Ha en fortsatt god jul!

”Men hva studerer du, sånn egentlig?”

 

IMG_9021.JPG

Jeg får dette spørsmålet ganske ofte. Venner har spurt meg både fire og fem ganger, og til og med mamma ringer av og til bare for å kunne skrive ned hva hun skal si når folk spør henne om hva jeg studerer. Jeg forstår det, for jeg har lenge slitt selv med å forklare det. Men nå skal jeg nå prøve å forklare litt mer grundig. Jeg har tidligere skrevet litt generelt om hvorfor det er viktig med humanistiske fag og hva man kan bli ved å studere det, så de som lurer på det kan lese det jeg har skrevet der. Maja Hattvang har også skrevet om Estetiske studier, så jeg anbefaler å lese det hun har skrevet også.

Jeg går nå andre året på studieprogrammet ”Estetiske studier” ved Universitetet i Oslo, og dette leder til en bachelor i kultur og samfunnsfag. Man velger seg to fordypningsfag (60 sp + 20 sp), og da kan man velge mellom musikkvitenskap, litteraturvitenskap (allmenn, nordisk eller engelskspråklig), kunsthistorie og medievitenskap. Jeg startet med hovedfordypning i musikkvitenskap og annenfordypning i nordisk litteratur, men byttet om i sommer. I tillegg kommer det 40 sp med estetikkemner, 40 frie poeng man kan bruke på hva man vil, og obligatoriske exphil og exfac.

Fordelen med denne utdanningen er at man i stor grad får mulighet til å plukke og mikse blant emner. Det er noen emner som er obligatoriske, men innen fordypningsfagene kan man velge mellom mye forskjellig. De frie poengene kan man bruke til å ta emner som retter seg mot de jobbene du håper på å kunne få etter endt utdanning. Etter bacheloren kan man ta master i det man har som hovedfordypning. I mitt tilfelle kan jeg ta master i nordisk litteratur eller litteraturformidling.

Okei, så hva er egentlig estetikk? Estetikk betegner både vitenskap om sansemessig erkjennelse (som en fyr som heter Baumgarten sa på 1700-tallet) og ulike former for kunstteori. Hva er kunst? Hva avgjør om et musikkstykke eller en roman er bra eller dårlig? Hva er god smak? Hva er det skjønne? Dette er noen spørsmål som tas opp i estetikken, og vi lærer om hvordan disse spørsmålene opp gjennom historien har fått ulike svar.

Når folk i dag hører ordet ”estetikk” tenker mange på det som synonymt med vakkert/skjønt. Men estetikk trenger ikke å handle om det skjønne. Det kan handle om det sublime eller det heslige. På studiet lærer vi om mange teorier om hva dette estetikk-begrepet kan inneholde.

Estetikk kan også omhandle forholdet mellom ulike kunstarter, for eksempel musikk og litteratur. På studiet lærer vi å se et ”større bilde”, enn de som går for eksempel et rent litteraturstudie. Vi lærer å se sammenhengen mellom de ulike estetiske retningene opp gjennom historien, hvordan den han har forandret seg, hvordan den er i dag.

Okei, dere skjønner kanskje nå hvorfor det er litt vanskelig å forklare fort når noen spør om hva jeg studerer.

Dette studiet er ikke 100 % perfekt. Mange dropper ut. Vi var rundt 50 som startet høsten 2014, og nå er vi omtrent 15 stk igjen. Studiet er mye tyngre enn mange tror. Det høres lett ut å studere ”estetikk, litteratur og musikk”, men det er veldig tungt. Vi leser f.eks. originaltekster fra 1700-tallet, 17 romaner på ett semester (som jeg gjorde i vår), og mye tung og tørr teori. Da jeg tok et musikkemne med musikkvitenskap-studenter i vår merket jeg at jeg måtte lese mer enn mange andre, siden forelesere gjentatte ganger på forelesninger sa: ”Jeg hopper over dette, for dette hadde dere jo om forrige semester”…

Jeg slet i starten med å bli kjent med folk. Miljøet er ikke det beste, både fordi vi på studiet fordyper oss i ulike retninger og blir dermed spredt rundt omkring, og fordi det er stor aldersforskjell mellom studentene. Jeg har flere ganger tatt emner som ingen fra studiet mitt har valgt, så da må man sitte alene på forelesning/seminar, da. Jeg har også opplevd en del surr med at emner har blitt lagt ned uten at jeg har fått beskjed om det, emner som før var obligatoriske har plutselig ikke vært det likevel, og det er ikke alltid helt klart hvem jeg skal kontakte om jeg lurer på noe.

Men ser man bort fra det negative, er jeg veldig glad for at jeg valgte dette studiet! Jeg har lært å bearbeide mye informasjon og kunne trekke ut det viktigste fra 1000 sider. Jeg har lært å se sammenhenger jeg før ikke har tenkt over. Jeg har lært mye om estetikk, musikk og litteratur. Jeg har blitt kjent med folk som er interessante, smarte og reflekterte.

Morfar har sagt at det lureste man kan gjøre er å studere det man interesserer seg for, så da gjør jeg det. Estetikk er kjempeinteressant og innebærer mye mer enn å beskrive noe som pent.